Insomnia

Ca annenhver uke, har jeg ei natt hvor jeg ikke får sove samme faen hvor mye/lite jeg prøver. Jeg har nylig hatt ei slik natt. Veldig irriterende, for jeg burde begynne å skjønne når disse nettene kommer.
I starten, da jeg begynte å få disse regelmessige nettene uten så mye som et sekund med søvn, ble jeg forbannet. Jeg lå på pur trass og klemte øynene igjen. Men nå har jeg slått meg til ro med denne tilstaden.

Vi er sikkert mange som har det på denne måte, med disse nettene hvor man bare ikke får sin nødvendige avslapping, totalt upåvirket av koppevis med grønn te og dørgende kjedelig lesestoff.
Så jeg har begynt med å være litt konstruktiv når disse nettene kommer snikende. Jeg skriver. Kanskje det er det som er meningen?

Er disse nettene , disse alt for lange nettene min kropps måte på å fortelle meg at jeg burde skrive? Vel, oppdrag utført! For gjett hvem som har vært våken hele natten og skrevet? Hm, hvorfor i natt? Har jeg tenkt for mye? Det gjør jeg hver natt, men jeg sovner da alltids av.
Når sant skal sies, så er jeg i ferd med å bli riktig så komfortabel med denne søvnløsheten. Jeg tror jeg skal begynne å anse det som "nattetiden" min. En døgnforlengelse. Våken drømmetid! Det er neppe sunt, men noen ganger må man faktisk lytte til kroppen. Og nå forteller den meg at jeg ikke kan sove, enda det er det beste jeg vet...